Her får du en fin samling på 17 små utdrag fra SINTEF rapporten
Jeg har tidligere påpekt dens flere mangler og svakheter.
Noe har de da imidlertid fått med seg de som står bak den
ellers spinkle rapporten.
Dette er samlet sammen av en av oss som virkelig har posisjon,
innsikter og bedømmelseskraft i det som nå skjer.
Hvordan kan en ledelse bli sittende etter en bedømmelse som dette !
Det dreier seg om stryk ! IKKE bestått !
Sett i forhold til de mål som var satt opp som en begrunnelse for vedtaket om
funksjonsfordeling, er konklusjonen at man samlet sett er litt lengre unna
målene nå enn før vedtaket (s. 7)
Med fire godt etablerte sykehusenheter er det en formidabel oppgave
å forsøke å endre alle samtidig (s. 8)
Et aspekt som ble tatt opp ved alle sykehusene, uavhengig om de syntes
funksjonsfordelingen var positiv eller ikke, var det høye konfliktnivået
funksjonsfordelingen hadde skapt, både mellom sykehusene og innad
i organisasjonen. (s. 14)
Ansvarsfordelingen både mellom sykehusene og mellom avdelingene har
blitt mer uklar og har ført til konflikter og uro. (s. 15)
Utgifter til varekostnader har imidlertid økt kraftig. Innenfor denne
utgiftsarten føres kjøp av innleide leger og sjukepleiere, en utgift
som synes å ha steget fra 3-4 millioner kroner i 2003 til
18 millioner kroner i 2005. (s. 32)
Nåværende organisasjon for Sykehuset Innlandet HF har i for liten grad
maktet å fremme en mer smidig samarbeid mellom seksjoner og avdelinger. (s.36)
En konklusjon vil være at det ikke er dokumentert et bedre resultat enn
tidligere for tilgjengelighet, kvalitet og service.
Der det er mulig å måle har det vært et noe dårligere resultat, men endringene
har ikke vært store og slett ikke dramatiske. (s. 39)
Det er mer uklart om funksjonsfordelingen mellom SI Lillehammer og SI Gjøvik
har ført til et mer robust fagmiljø for denne spesialiteten
(gastroenterologisk kirurgi) (s. 40)
Innen ortopedi er det bare skjedd en endring mellom SI Lillehammer og
SI Gjøvik. …. Begge steder lider den faglige utviklingen. (S. 40)
Problemene innen ortopedien er etter vår vurdering mer et utrykk for et
kapasitetsproblem enn funksjonsfordelingen i seg selv (s. 40)
… ingen tegn til at funksjonsfordelingen har ført til bedre produktivitet.
(s. 40)
Organiseringen av de kirurgiske fagene påvirker den medisinske
virksomheten, noe vedtaket om funksjonsfordeling i for liten grad
har tatt hensyn til. (s. 41)
Den gjennomførte organiseringen har dessuten på noen viktige punkter ikke
fulgt opp faglige anbefalinger. Karkirurgi er plassert ved et sykehus uten MR
og uten nefrologisk kompetanse. Urologien er ikke plassert sammen med
gynekologi og et patologisk miljø. (s. 41)
Det videre arbeidet med å finne gode løsninger for hvor funksjonene skal
plasseres i Sykehuset Innlandet bør derfor ha god faglig støtte. (s. 41)
For å redusere usikerhet bør også fremtidige endringer ha karakter av å være
en utvikling på vei mot et slutmål. Den funksjonsfordelingen som er
gjennomført oppfattes mer som en endring som løser opp tidligere strukturer
enn å vise vei mot et nytt og realistisk mål. (s. 41)
Intensjonen med å divisjonalisere Sykehuset Innlandet HF har ganske sikkert
vært å få mer oppmerksomhet rundt faget i hele det store området,
enn ved den enkelte sykehusenhet. Dette har inntil videre ikke fungert tilfredstillende. (s. 42)
Konklusjon:
Vi har imidlertid heller ikke kunnet spore noen tydlige forbedringer av det
allerede eksisterende tilbudet, som følge av funksjonsfordelingen.
Samlet sett har aktiviteten gått ned.