Fosen-aksjonen mot vindturbinparken på Fosen, som med sine 150 svære vindturbiner fordriver reindriftsamer i området

Bakgrunnen for aksjonen er en dom i Høyesterett som ble avsagt 11. oktober 2021, som slo fast at tillatelsen til byggingen av vindkraft på Fosenhalvøya i Trøndelag, helt tilbake i 2010 var ugyldig i f t urfolkets menneskerettigheter.
Aksjonistene, samiske ungdommer, Natur og ungdom, samt Sametingsrepresentanter, mener konsekvensen av dommen er at vindturbinene må rives slik at reindriftsnæringen får tilbakeført områdene de har brukt i århundrer.
500+ dager siden Fosen-dommen har intet skjedd.
Les HER om Fosen Vind på deres egne nettside
og HER om FosenProblemet, og AKSJONISTENE

Ikke glem at Kringsjåtunet kynisk, systematisk, økonomisk ble planlagt redusert allerede 17 11 2019

Dette var nok det bevisste og godt (dårlig) planlagte første skritt på veien til full nedleggelse vi opplever i disse dager.
Det skal ikke mye til før balansen og kvaliteten forrykkes i medisinske kvalitets fagstrukturer som dette.
Tanken er at det da skal bli lettere å endre/legge ned i neste runde, under dekke av at kvalitet og effektivitet  skal bedres.
ENDRINGSLEDELSE kalles dette i lederutdanningen.

Les artikkelen.

Gravsteder. Graveyards. Cemetaries.
Oddernes. Ris. Cmentarz Rakowicki Krk.
Nowy cmentarz żydowski w Krakowie


 Kirkegårder er alltid verdt et besøk. I inn- og utland.

 Uansett tilknytning eller lokalisering gir det alltid sterke  inntrykk og lærdom om stedets historie og skikker.
 Cemetaries are always worth a visit. In your own        country as well as abroad.
 Even if you have no connection to the graves you visit,
nor to the localisation, you always feel the deep impression,  and learning about the history about the people around   there, their habits and customs in life.
 Mor og far Grav DSC05040rev.jpg
Mor og fars gravsted. Oddernes kirkegård, Kristiansand. Et vakkert sted.
TK gravsted. Ris kirkegård, Oslo.

Min gode nabo og venn M’s gravsted i Krakow.
Byens største, og enorme kirkegård,
i Rakowicki gaten, sentralt i Krk N.
 Marcel grav DSC04985.JPG

Krakows Nye Jødiske Kirkegård, fra 1800.
Over 10000 graver.
Mye av området er 200 år gammelt, urørt,
på vei tilbake til naturen, overvokst dekket av eføy.
NyJødiskKirkegårdKrk 1 DSC02641.pngNyJødiskKirkegårdKrk 3 DSC02647.png

 

Helsetjenesteaksjonen.no – 2. Varslerbrev til det norske folk. d. 16 07 2013

Helsetjenesteaksjonens Varslerbrev 2 til det norske folk
Se www.helsetjenesteaksjonen.no seksjon Nyheter

####Helsetjenesteaksjonens første varslerbrev handlet om hvordan dagens system degraderer pasienter
til et middel for å nå helseforetakets økonomiske mål.
Vårt andre varsku handler omhvordan det er å arbeide i helsesektoren.
Kanskje har du hørt at personellmangel gjør at operasjoner må utsettes, pasienter får mindre pleie
enn før og at pasientene må skrives ut fra sykehusene før det er forsvarlig?
Når det forholder seg slik, burde fagfolk i hvertfall bruke arbeidstiden på det de er utdannet til.
Det får de ikke:

  • Spesialsykepleiere med fem års høyskoleutdannelse settes jevnlig til renhold,som å vaske
    kjøleskapet og tømme søppelbøtter, istedetfor å behandle kritisk syke.
  • Sykepleiere i sykehjem må gjøre kjøkkentjeneste istedetfor å vurdere medikamentbruk,stelle sår og være tilstede hos døende. Renholdsarbeidere og kjøkkenpersonale er rasjonalisert vekk.
  • Fysioterapeuter i sykehjem blir satt tilrutinemessige pleieoppgaver i stedet for rehabilitering.
  • Sykepleiere i sykehus bruker store deler av dagen på å ringe og sende telefaks til kommunene som ledd i et svarteperspill om å bli kvitt pasientene.
  • Fastleger må bruke tid på dialogmøter, også ved opplagte sykmeldinger som ved amputasjoner og lammelser. Om legene prioriterer andre oppgaver fremfor slike møter, kan de straffes økonomisk.
  • Sykehusleger mister verdifulltid på å lete etter prøvesvar i dataprogram som ikke fungerer, og på telefonkøer. Sekretærene er rasjonalisert vekk.
  • Da sekretærene måtte slutte, ble de erstattet med et dikteringsverktøy til 150.000 kroner per enhet, som ikke virker og som produserer skrivefeil som kan være livsfarlige, for eksempel når ord som ”ikke” uteblir.
    Legene må bruke mye tid på å skrive journalene om igjen selv.
  • Sykehusleger må lete seg frem i et uoversiktlig kodeverk for at sykehuset skal få rett betaling for behandlingen. Budsjettet er knyttet til hvor flinke legene er til å skrive dyre diagnoser, ikke til hvor flinke de er til å behandle pasienter.

Fortsett å lese «Helsetjenesteaksjonen.no – 2. Varslerbrev til det norske folk. d. 16 07 2013»

BMJ Blogs: Richard Smith: Dying of cancer is the best death

Svært interessant Blog innlegg i British Medical Journal nyttårsnummer,
nettutgaven, HER. Ikke minst kommentarfeltet er enestående.
Tankevekkende lesning, langt på vei i tråd med hva jeg selv mener om
moderne kreftbehandling.
Overbehandling med kjemoterapi er et stort
problem, som i mange tilfeller reduserer livskvalitet mer enn det
gagner pasienten i hans sin siste levetid.
Underbehandling av sterke smerter med ikke-opiat medikamenter,
i frykt for tilvenning/avhengighet, er et annet problem.
(som ikke behandles her)

RSmith BMJ31122014 Dying of cancer.jpg

Et lite utdrag her :
«»This is, I recognise, a romantic view of dying, but it is achievable
with love, morphine, and whisky.
But stay away from overambitious oncologists, and let’s stop wasting
billions trying to cure cancer, potentially leaving us to die a much
more horrible death.

Richard Smith was the editor of The BMJ until 2004. He is now chair
of the board of trustees of icddr,b [formerly International Centre for
Diarrhoeal Disease Research, Bangladesh], and chair of the board of
Patients Know Best. He is also a trustee of C3 Collaborating for Health.

Competing interest: RS will die, perhaps soon: he’s 62.
«»

Hele artikkelen i tekst finnes nedenfor, i extended.

Fortsett å lese «BMJ Blogs: Richard Smith: Dying of cancer is the best death»

Tankevekkende og følsom dokumentar fra
ECMO-senteret på Karolinska.

Fantastisk og uovertruffen dokumentar i ?#?SVT? 21 07 2013, fra ECMO senteret på Karolinska.
Følsomt tankevekkende portrett av pioneren prof Palmèr m medarbeidere.
Full 6er+ !     Se dokumentaren på svtplay.se !

Ecmo – den sista chansen
ECMO-teknik innebär att svårt skadade och medtagna patienter får hjälp med syresättning av blodet genom en konstgjord lunga utanför kroppen. Tekniken hjälper kroppens utslagna inre organ att självläka och har räddat mängder av människoliv. Filmaren Anders Lidén har följt patienter och personal vid ECMO Centrum på Karolinska sjukhuset i Stockholm.

DOK-ECMO-DENSISTACHANSEN-02_992.jpg

Julehilsen 2016 til Yngre Leger
Fra en gammel kirurg
www.Yngreleger.no 19. des 2016

(Artikkelen fikk i l a 2 døgn +13000 treff og +2300 delinger)
«»Jeg er forresten kanskje ikke så gammel. Bare mett av endeløse utslitende yrkesdager og –netter og helger og høytider i et heseblesende utmattende yrke som aktiv praktiserende lege og spesialist. Døgnet har aldri hatt nok timer.
Det er 44 år siden jeg ble turnuskandidat. Deretter 6 fantastiske år som distriktslege i Sogn, før start på kirurgisk utdannelse, etter hvert spesialist, grenspesialist, seksjonsansvar, så ved 67 år over i pensjon. PUHH… Var det livet som dro forbi? Arbeidet har ofte suget margen utav meg, min familie, nesten også mine venner. Hvis du ikke passer på deg selv under slike forhold, kan det gå deg riktig ille. Eksemplene er legio.
Sykehuslegenes glanstid
Jeg vet sterkt ved meg selv at under de forhold som nå er i ferd med å utvikle seg i sykehusene, ikke minst på de tunge vaktbærende kirurgiske avdelinger, ville jeg aldri orket stå et slikt løp ut. Får jeg noensinne tilbud om et nytt liv der oppe i porten, vil jeg i dag velge annerledes….«»
Les videre hele artikkelen her på www.yngreleger.no
Julehilsen fra gammel kirurg.jpg






Interessant intens kommentar fra
ECMO-pioner prof Palmèr v Karolinska

Dette kom under den flotte #svt dokumentar «ECMO – den sista chansen» 21072013 ,
fra en person som er pioner på et verdensledende senter for høyspesialisert medisin.

«Det byggas opp enorma adminstrative system, som suger upp all vår kraft så vi inte får komma tilräckligt nära våre patienter. Och slutligen får patienterna betala»
dr Palle Palmér , 
sjekk Twitter  

«Helsepolitisk veivalg – hvordan blir framtiden for norsk helsevesen?»
Spekter inviterer til seminar
Uten helsepersonell eller fagforeninger i panelet..

Arbeidsgiverforeningen Spekter (@arbspekter) inviterer på sine nettsider 20.12.2016
til helsepolitisk seminar 17.februar 2017, på BRISTOL, i Oslo sentrum.
Det slår meg som mange10årig ansvarlig kliniker i både almenmedisin, offentlig helse, og kirurgi,
at det i dette seminar foreligger et stort og i høy grad problematisk demokratisk underskudd.
Ganske så utrolig at ikke i det minste de 2 politikere ser dette, og har krevet endring
i sammensetningen og oppsettet av seminaret, før de selv vil eller kan delta.
Hva i all verden skal diskuteres på dette seminaret, når man tydeligvis ikke trenger
hverken sentrale helse-fagforeninger, eller praktikere fra rundt i det ganske land,
med medisinsk administrativ innsikt og erfaring fra forskjellige spesialiteter, i det virkelige liv der ute.
Der ting skjer.
Spekter konferanse Invitasjon.jpg

Fortsett å lese ««Helsepolitisk veivalg – hvordan blir framtiden for norsk helsevesen?»
Spekter inviterer til seminar
Uten helsepersonell eller fagforeninger i panelet..»

Fantastisk kronikk av Bjarne Berg Wig
TA 29 0713 : «De 101 direktører»

Beskrivelsen avdet enorme byråkratiet i Helse Øst er uhyre treffende!
«»»TA forteller at det i Helse Sør-Øst er over 100 direktører.
250 ulike temaer skal rapporteres oppover. Det blir mange rapporter,
uendelig mange møter som skal behandle dem. Et formidabelt unyttig byråkrati.
Helse Sør-Øst er ikke alene. Det forekommer over hele landet.
Under ledelse av Høyrefolk, Arbeiderpartifolk eller sentrale ”profesjonelle”
toppledere fra næringslivet. Tor Severinsen i legeforeningen (TA 26.7)
kaller dette et symptom på byråkratisering. Presist sagt.
Men – hva er årsaken til denne sykdommen?
Hvorfor vokser byråkratiet? Hvordan kan det kureres? ……
Les Bjarne Berg Wig’s blogg her!

Fortsett å lese «Fantastisk kronikk av Bjarne Berg Wig
TA 29 0713 : «De 101 direktører»»

Avdelingssjefer inn i folden ! HEPP!

Vi får høre i dag at Avdelingssjefer ved medisinsk avdeling både SI LIllehammer og Gjøvik får reprimande for å ha uttrykt åpen bekymring om hvordan det vil går med sykehusene hvis scenariet med ny «Fellesenhet» i Hamarområdet gjennomføres.
Interessant prinsipiell problemstilling er som følger :
Avd. sjef Kolltveit kir. avd. SI Gjøvik benytter enhver anledning til å støtte planer om Hovedavdeling evt fellesenhet i Hamar-Rudshøgda området.
Han vil flagge ut kirurgien fra Gjøvik, til naturlig og stor bekymring for de andre avdelingene ved sykehuset, og til ennå større bekymring for Gjøviks befolkning og politikere.
Han møter ingen motstand fra ledelsen for sin støtte til nettopp den samme ledelsen SI.
Er det i denne sammenheng virkelig noen forskjell på å ytre bekymring eller støtte til foreliggende planer fra ledelsen?
For å få en skikkelig og åpen prosess her er befolkningen helt avhengig av at de som føler problemene for sine respektive avdelinger på kroppen, står opp og sier fra.
Det skal kjøres en ÅPEN PROSESS!
NEI !
Vil man ha ledere som KVEG, får man be ALLE mellomledere holde seg helt stille underveis, og overlate alle utalelser til toppledelsen som kjører prosessen.
Er det slik vi vil ha det ?
Er det slik vi vil ha det i en innspillsrunde,
før ledelsen fremlegger et mulig fremtidig høringsnotat,
som muligens vil bli sendt ut til høring ?
NEI !

Prof. Noralv Veggelands kronikk i Klassekampen 29 07 2013
Originaltittel: Friskmeld «Kostnadssyken»

Veggelands svært velskrevne og viktige innspill er nå lagt ut på
Helsetjenesteaksjonens e-post liste i originalversjon, som .docx fil.
Friskmeld ”kostnadssyken”.
Noralv Veggeland, Professor, Høyskolen i Lillehammer.
Vi presses i dag mellom to motstridende tendenser. På den ene siden øker flommen av ”gjør det selv”-tjenester og bruk av automatiseringsteknologi som trenger inn i vårt privatliv, men som gjør ting billigere. På den andre siden har vi de kollektive velferdstjenestene, tjenester gitt fra menneske til menneske, som relativt sett blir dyrere og skaper det vi opplever som en kostnadssyke i form av budsjettoverskridelser, skriver Pierre Rimbert i en kronikk i Le Monde Diplomatique, norsk utgave, juni 2013. Den motstridende tendens henger åpenbart sammen med den økende prisen på arbeidskraft som har skjedd de siste 20-30 årene. Innen tjenester hvor arbeidskraften kan erstattes med automatikk blir det gjort for å senke kostnadene. Vi kjenner fenomenet fra vår erfaring med billettkjøp, banktjenester og betaling av regninger, eller mer generelt der hvor det er snakk om individuelle tjenester som kan erstattes med automatisering. ”Gjør det selv”- er en gjennomgangsmelodi på stadig flere samfunnsområder. Møbler monterer vi selv. Vi henvises til intrikate bruksanvisninger, mens IKEA og andre slipper å bruke arbeidskraft. Det oppstår et uheldig klasseskille som følge av kostnadssyken. For alle har ikke datateknologien og ferdighetene som trengs for å utføre oppgavene, soesielt blant annet eldre mennesker.

Fortsett å lese «Prof. Noralv Veggelands kronikk i Klassekampen 29 07 2013
Originaltittel: Friskmeld «Kostnadssyken»»