H-A 30 04 2011. v journalist Finn Arne Eriksrud
Min påstand blir:
####Begrepsforvirringen består i at feilkoding i et svært vanskelig kodesystem,
– og som alle eksperter innser og innrømmer er vanskelig -,
IKKE kan betegnes som juks, eller svindel.
Det dreier seg om alminnelige kodevanskeligheter, eller i verste fall feilkoding.
Koding foretas systematisk. Hvis vi feilkoder, så skjer det da systematisk.
Dette kommer også til å bli den alminnelige oppfatning når denne saken er ferdig.####
v. journalist H-A Finn Arne Eriksrud
LILLEHAMMER: De svært alvorlige beskyldningene ovenfor blir tatt opp i et brev til administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree, fra et samlet miljø av kirurger og anestesileger ved sykehusene i Hamar, Elverum og Gjøvik.
Sykehuset på Lillehammer misbruker offentlige midler i stor skala og jukser systematisk ved å drive feil etterkoding av såkalte multitraume-pasienter.
forts…
….Dramatisk for SI Lillehammer
De svært alvorlige beskyldningene ovenfor blir tatt opp i et brev til administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree, fra et samlet miljø av kirurger og anestesileger ved sykehusene i Hamar, Elverum og Gjøvik.
Det er ingen overdrivelse å si at brevet skapte stor oppstandelse på gårsdagens styremøte i helseforetaket.
Sykehusledelsen hadde lagt opp til et vedtak i den mye omtalte kodesaken der en mente at det ikke lenger var grunnlag for å hevde at Lillehammer drev bevisst kodejuks for å få igjen mer trygderefusjoner fra staten enn de var berettiget til.
Lang-Ree viste i sin innstilling til at sykehusledelsen hadde gjennomført en rekke tiltak for å sikre en bedre kodepraksis og at det nå var på tide å legge saken død etter sju måneder med flere undersøkelser og gjennomganger av kodepraksis.
Etter at styret hadde kommet seg fra det første sjokket etter å ha lest brevet foreslo Paul Hellandsvik å utsette saken, noe et samlet styre også gikk inn for.
Den sju måneder gamle kodesaken blir om mulig en enda større verkebyll innad i Sykehuset Innlandet enn det den lenge har vært.
Morten Lang-Ree sier at det nå blir viktig framover å få avsluttet saken. På spørsmål oppfatter han ikke brevet fra legene som en mistillit til hans egen håndtering:
– Jeg ser brevet som en reaksjon fra leger som hadde en annen oppfatning av saken enn det jeg hadde, sier han.
Legene beklager at de har sett seg nødt til å skrive et slikt brev. Av kollegiale hensyn presiserer de sterkt at angrepet ikke er rettet mot kirurgene på Lillehammer.
Uten å nevne navn henger de bjella på avdelingssjefen ved kirurgisk avdeling, Roar Rønning, og sykehusets direktør Randi Mølmen som har støttet ham mens undersøkelsene har pågått.
I en felles kommentar sier Rønning og Mølmen til HA at de fikk se brevet først under styremøtet og at de ikke vil kommentere innholdet i pressen. De vil i stedet forfølge saken internt i Sykehuset Innlandet.
Dette er en multitraume
Fagmiljøet i Hamar, Elverum og Gjøvik hevder i brevet at koding av pasienter med multitraume ikke er ekstremt komplisert og vanskelig. En multitraumepasient er en pasient med flere skader i flere kroppsregioner. Det er en komplisert pasient som setter sykehuset på alvorlige prøver med omfattende teamarbeid og prosedyrer, ikke bare ved selve mottaket, men også i tiden etterpå med oppfølging. Det handler altså om pasienter med et lengre sykehusopphold foran seg.
Slik ble det jukset
Roar Rønning, som ifølge brevskriverne påberoper seg spesielt god kunnskap om traumekoding, beskyldes for å kode pasienter med bagatellmessige skader som «multitraumepasienter»
Legene trekker fram to klare eksempler på hva Rønning angivelig har bedrevet.
En pasient med blåmerker på bringa og en forstuet finger kom inn. Vedkommende hadde ingen andre skader og ble skrevet ut dagen etter. Kirurgen som skrev ut pasienten kodet pasienten helt riktig, hvilket ga avdelingen en korrekt trygderefusjon på 5.351 kroner. Avdelingssjefen (Rønning) la i ettertid på en såkalt T-kode som seksdoblet refusjonen til 30.756 kroner!
Det andre eksemplet er like grotesk, om det medfører riktighet. Utskrivende kirurg kodet en lettere skade etter å ha falt av sykkelen riktig til 7.020 kroner. Og igjen gikk avdelingssjefen inn etterpå og kodet skaden som en multitraume og firedoblet refusjonen til 30.765 kroner.
Legene hevder at det er mulig å gjøre feil, men forskjellen på hva som skjer på Lillehammer og ved andre sykehus er himmelvid, skriver de.
HA har tidligere dokumentert at Lillehammer opererte med langt flere multitraumer enn Ullevål sykehus.
Skal ikke slippe unna
Legene hevder i brevet at mangfoldige millioner kroner kan ha blitt fordelt urettmessig og kaller det «misbruk av offentlige midler, og det i stor skala».
Videre skriver de at dette dreier seg «direkte juksing, selv om det er et belastet ord».
Og de skriver til slutt at dette er spesielt ille siden det er foretatt av en person som er satt til å forvalte en felles pengepott, og som kolleger i utgangspunktet selvsagt skal og må stole på.
– I denne sammenhengen blir det feil at de som jukser skal slippe unna, mens de som forsøker å være ærlige forsøkes framstilt som at de kun er ute etter å «posisjonere seg».
Det er viktig å understreke at Rønning selv ikke har beriket seg på de angivelig uberettigete refusjonene.
I sykehuskretser snakkes det om at Rønnings motiv kan ha vært å «selge» Lillehammer som det åpenbare valg som traumesenter for Sykehuset Innlandet.
Se også:
– Lang-Ree har fortsatt tillit
Legene varslet i hui og hast
(30.04.2011 kl. 08:48)