24. mai 2004 iverksettes dramatiske omorganiseringer ved SIHF Lillehammer….
GD 14. mai 2004 FORUM:
Av Torbjørn Almlid, administrerende direktør
Sykehus for framtida
Sykehuset Innlandet står nå ved starten av en prosess som vil få avgjørende betydning
for utviklingen av sykehuset. Før en går inn i den diskusjonen dette vil utløse er det
viktig å ha sykehusets overordnede målsetting klart for seg:…
…
– Bedre tilbud til pasientene.
– Utvikling av sterkere og mer robuste
fagmiljøer, herunder tilrettelegging
for mer forskning og utvikling
– Mer kostnadseffektiv drift.
Disse målene skal nås gjennom å desentralisere det som kan desentraliseresog samle det som bør samles.
Det er dette som begrunner det utredningsarbeidet som nå starter.
Gjennom en trinnvis prosess skal det utarbeides en strategi for sykehusstruktur
og investeringer fram mot år 2020.
Utvikling mot 2020
Disse målene ligger også bak årets og fjorårets vedtak om forholdsvis
omfattende endringer av funksjonsfordelingen mellom sykehusene.
Hvert sykehus har fått en klarere definert plattform, samtidig som de enkelte fagområder
er organisert som egne divisjoner.
Disse endringene settes ut i livet i år, og vil væe førende for sykehusets
utvikling de neste fem-seks årene.
For å møte de mer langsiktige behovene er det vedtatt å starte en prosess som skal gi
sykehuset en godt gjennomarbeidet strategi for strukturutvikling og investeringer
minst fram mot 2020.
Prosessen skal ha et helhetsperspektiv som legger til rette for et økt samspill mellom
psykiatri og somatikk, med samlokalisering som en trolig utgang.
Fra faglig hold opplever vi en økende interesse for dette, blant annet som en følge av
utviklingen av ulike typer livsstilssykdommer og trender i utviklingen
av sykdomsbildet hos den eldre delen av befolkningen
Uhensiktsmessige anlegg
De hittil vedtatte planene tar ikke høyde for stadig mer påtrengende
langsiktige investeringsbehov.
Sælig innen psykiatrien står sykehuset foran store investeringer, både for å etablere
distriktspsykiatriske sentra (DPS) i eller i umiddelbar tilknytning til de somatiske sykehusene,
og for å styrke akuttilbudet ved det psykiatriske sentralsykehuset i Hedmark på Sanderud.
En fersk utredning viser at det er behov for investeringer på omkring 250 millioner kroner på Sanderud.
Samtidig ser vi at sykehusets to psykiatriske sentralsykehus, på Reinsvoll i Oppland og Sanderud
i Hedmark, er uhensiktsmessige og alt for store.
Med smått og stort består de av nesten 100 bygninger på over 80.000 kvadratmeter.
Dette utløser årlige forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader på omkring 40 millioner kroner.
Framtidige behov ligger trolig mellom 20.000 og 30.000 kvadratmeter.
Større faglige miljøer
De somatiske sykehusene er med noen unntak i relativt
god bygningsmessig forfatning. Dette gjelder Elverum,
Gjøvik, Lillehammer og i hovedsak også Kongsvinger og Tynset.
Forholdene er dårligst på Hamar. Her vil halvparten av sykehuset
væe uegnet om sju til ti år. Men godt vedlikehold er ikke ensbetydende
med at byggene er funksjonelle og tidsmessige.
Når vi ser på den faglige og teknologiske utviklingen, og endringene
som har funnet sted innefor tjenesteproduksjonen de siste 10-20
årene, vil en finne at en rekke av dagens bygg er lite hensiktsmessige.
Det er også slik at det innen fag som bl.a. kirurgi, lenge har foregått
en utvikling i retning av økt spesialisering og utvikling av ny teknologi.
Denne utviklingen vil fortsette, og sannsynliggjr at det blir enda mer
ndvendig å etablere strre tverrfaglige miljer med hy kompetanse
og et stort pasientgrunnlag.
Utviklingen av de såkalte prehospitale tjenester, med kt kompetanse,
utvidet teknologi og infrastruktur gir nye muligheter i akuttsituasjoner, slik at
avstanden til sykehuset ikke får samme betydning som tidligere.
Et eksempel: Nå starter den aktive behandlingen av hjerteinfarkt
så snart ambulansen når fram til den syke.
Fortsatte endringer De endringer som iverksettes i år må sees på som et frste
skritt mot en mer langsiktig omstrukturering av sykehustilbudet
i Hedmark og Oppland. Det er derfor ikke noe grunnlag for
å starte omkamper om de vedtak som er gjort.
To forhold går hånd i hånd:
Behovet for å tilby beboerne i Hedmark og Oppland den kvalitativt
best mulige behandlingen, både sentralt og desentralt,
og behovet for å få mest mulig og best mulig sykehustjenester
for pengene.
For å lykkes i å nå de behandlingsmessige målene er det ndvendig med et enda sterkere
fokus på hvordan sykehuset disponerer de økonomiske ressursene.
Dette er et langsiktig endringsarbeid som aldri vil ta slutt.
å lykkes med å bli gode for dem vi er til for er forutsetningen
for å skape en vinnerkultur i Sykehuset Innlandet. Det
krever blant annet at de investeringene sykehuset gjennomfrer
treffer blink.
Ikke mjøssykehus, men sentralsykehus
Det arbeidet som nå starter skal skje som en åpen og involverende
prosess, der både sykehusets egne ansatte og politikere
og befolkningen i de to fylkene oppfordres til å komme med
innspill. Det foreligger ingen skjult dagsorden. Det er nå arbeidet
starter, og det er helt åpent hva det vil ende med.
Men det er IKKE aktuelt å tørke støvet av planene for et
komplett mjøssykehus til erstatning for sykehusene i Gjøvik,
Lillehammer, Elverum og Hamar.
Selv om det vil skje en videreutvikling av oppgavefordelingen,
er det så langt det er mulig å se framover uaktuelt å tenke
seg at sykehusene i Gjøvik, Lillehammer eller Elverum vil
bli avviklet.
Det er næliggende å tenke seg at den prosessen som så
starter kan ende med en trinnvis utbygging, der et samlokalisert
tilbud utvikles i tilknytning til et av de eksisterende somatiske eller
psykiatriske sykehusene, eller på en ny tomt i mjøsområdet.
I en slik modell vil det væe aktuelt med en etappevis utbygging,
der behovene for psykiatrien dekkes først. Gradvis kan
dette bli stedet der Sykehuset Innlandet samler mange av sine
hovedsenterfunksjoner.