Vi får høre i dag at Avdelingssjefer ved medisinsk avdeling både SI LIllehammer og Gjøvik får reprimande for å ha uttrykt åpen bekymring om hvordan det vil går med sykehusene hvis scenariet med ny «Fellesenhet» i Hamarområdet gjennomføres.
Interessant prinsipiell problemstilling er som følger :
Avd. sjef Kolltveit kir. avd. SI Gjøvik benytter enhver anledning til å støtte planer om Hovedavdeling evt fellesenhet i Hamar-Rudshøgda området.
Han vil flagge ut kirurgien fra Gjøvik, til naturlig og stor bekymring for de andre avdelingene ved sykehuset, og til ennå større bekymring for Gjøviks befolkning og politikere.
Han møter ingen motstand fra ledelsen for sin støtte til nettopp den samme ledelsen SI.
Er det i denne sammenheng virkelig noen forskjell på å ytre bekymring eller støtte til foreliggende planer fra ledelsen?
For å få en skikkelig og åpen prosess her er befolkningen helt avhengig av at de som føler problemene for sine respektive avdelinger på kroppen, står opp og sier fra.
Det skal kjøres en ÅPEN PROSESS!
NEI !
Vil man ha ledere som KVEG, får man be ALLE mellomledere holde seg helt stille underveis, og overlate alle utalelser til toppledelsen som kjører prosessen.
Er det slik vi vil ha det ?
Er det slik vi vil ha det i en innspillsrunde,
før ledelsen fremlegger et mulig fremtidig høringsnotat,
som muligens vil bli sendt ut til høring ?
NEI !