Jeg har samlet og for ordens skyld også anonymisert argumenter og diskusjon i den åpne aja e-postliste etter Støres påstand om rettighetsproblematikk som årsak til byråkrati og kontrollbehov,
– som svar på mitt direkte spørsmål om byråkrati og rapportering/kontroll behov i allmøte på SI Lillehammer d 26 08 2013.
«»»1.
Innlegg fra mh.
Jeg skrev min juridiske doktoravhandling om rett til behandling i sykehus i 1997. Boken er publisert av Universitetsforlaget men ble aldri noen bestseller. Mitt hovedpoeng var at den daværende sykehuslovens plikt for fylkeskommunene til å sørge for sykehusdekning kombinert med pasientenes rett etter Folketrygdloven til legebehandling og kur og pleie i sykehus, var tilstrekkelig som rettighetsgrunnlag. Det står jeg fremdeles ved. Etter min mening er det skjedd bare en viktig rettighetsreform i tillegg til de to nevnte lovene, og det er retten til innsyn i egen journal som kom med legeloven av 1980. Pasientrettighetsloven har så langt jeg kan forstå bare forkludret alt og gjort jurister og helsepersonell og pasienter opptatt av feil spørsmål. Pointet med rett til behandling er helt enkelt: Rett til forsvarlig diagnostikk og behandling på rett tid og i riktig mengde. Syketrygden (ordet er ute av bruk, men fenomenet finnes jo fremdeles) avgjør omfanget av de tjenestene som skal ytes gratis, det er mao Stortingets oppgave å dimensjonere helsetjenesten.
Forsvarlighetsstandarden kan overta for frister og spesifikasjoner og styringsparametre av alle slag. Så kan vi begynne å snakke om at medisinske tjenester ikke bare skal være forsvarlige, de skal også være gode, og anstendige.
At politikere, statsråd Støre inkludert, nå sutrer over at pasientrettighetene fører til så svære kontrollregimer, er en konsekvens av deres ubendige reguleringsvilje overfor forhold som aldri skulle vært detaljregulert. Det er feigt å skylde på pasientene! Jeg fastholder: Vi som er pasienter, har helt enkelt krav på forsvarlig behandling til riktig tid og i riktig mengde, og vi har krav på innsyn i våre journaler. Det er nok, det er rikelig, det er ikke vanskelig og det krever ikke svære kontrollregimer.
2.
Innlegg fra ar.
Dette er jo et politisk valg hvor man i Norge, (i klar NPM ånd hvor man gir makt til forbrukerene) velger å gi lovfestede RETTIGHETER i Pasientrettighetsloven og korresponderende PLIKTER i Helsepersonelllov, lov om spesialisthelsetjenesten og lov om psykisk helsevern.
En ting er å gi disse tjenestene plikter og dermed skape et behov for å kontrollere at pliktene oppfylles ved et byråkrati, men kontrollmyndighetene er jo ikke frie og uavhengige, de er underlagt departementet. Det betyr at departementet er eier, den som deler ut bevilgningene og styrer av kontrollorganene.
Man har jo derfor fått den sterkeste kritikken av helsetjenesten fra Riksrevisjonen, som ikke er underlagt departementets (klamme) hånd.
3.
Innlegg fra jn.
Dette er en krevende problemstilling. Her må Helsetjenesteaksjonen etterhvert antakeligvis innta en posisjon. Rettighetsproblematikken og den tiltagende rettsliggjøringen av politikken er en del av en internasjonal trend som gjør seg spesielt sterkt gjeldende som politisk metode i EU og dermed hos oss via EØS-prosessen. Dette er meget omdiskutert i de juridiske, statsvitenskapelige og samfunnsøkonomiske fagmiljøene – men i alt for liten grad i de politiske miljøene. Etter valget kommer vi ikke utenom å gå dypere inn i dette. Da kan vi også invitere inn på forumet folk som har skikkelig grep om disse krevende problemstillingene, slike som prof. Noralv Veggeland, prof. dr. juris Fredrik Seiersted og Klassekampen redaktør, Bjørgulv Braanen, som fra forskjellig innfallsvinkler har engasjert seg i de faglige og politiske debattene om dette de senere årene.
4.
Innlegg fra tw.
Jeg tror det er helt riktig. Støre har i og for seg helt rett i at rettsliggjøringen, inkludert pasientrettigheter, er en av flere viktige drivkrefter bak byråkrativeksten. Men mener han at dette er en naturlov eller vil han som politiker gripe inn?
Pasientrettigheter er opplagt bra et stykke på vei. F.eks. tror jeg det gjelder for rett til innsyn i egen journal.
Men på ett eller annet tidspunkt passerer man en grense hvor reglene blir sin egen begrunnelse og ikke lenger er i pasientenes interesse. Jeg mener vi har passert den grensen nå.
Et godt eksempel er fristene for behandling. Godt ment, men viser seg jo bare å bli et incitament for sykehusene til å trikse, og ansette et svært byråkrati for å ordne det slik at det formelt ikke blir fristbrudd. Dette trekker ressurser vekk fra behandlingen, slik at det ultimate resultatet blir til ugunst for pasientene – altså stikk i mot den opprinnelige hensikten. Støres kvalitetsmilliard kommer til å ha akkurat samme effekt.
Vi nå ha rett til å forvente at en helseminister ser denne dynamikken og gjør noe med den, i stedet for å bare skylde på den.
5.
27 08 2013 21:24 Skrev Torstein Valset
Emne: Støre på Lillehammer. Re: Vedr: Kravet om et ferdig alternativ
Jadda, jeg kom meg ut av op.stua og fikk Støre i tale jeg, en 5 minutters tid.
Av hans strengt avmålte 30 min allmøte på SI Lillehammer, i et mer enn
stappfullt aditorium, – før han hastet videre i sin sorte statsrådsAudi, med sitt følge.
Han er jo på sitt vis en imponerende, karismatisk veltalende, nærmest
automat-talende politikerperson.
Den skal han ha! Han passer ihverfall glimrende som diplomat.
Dette var en sedvanlig valgkampturne fra en helseminister, men uten de store utfall mot andre partier, og ingen penger eller overraskelser til oss i potten.
Jeg la kort frem mine pkt 2-4 nedenfor, og tilføyde
«ønske om at han som helseminister ikke måtte tro på myten om
storsykehusets fortreffelighet. Sykehus på størrelse med vårt på Lillehammer, med nedslagsfelt ca 100 000 + ~ 50% til i turistsesongene, dekker + 90 % av befolkningens totale helseproblemer på en nær og god måte. Et nytt storsykehus i Innlandet vil ikke gi oss en eneste tilleggs spesialoppgave tilbake.
Det som er regionslokalisert, forblir det også i fremtiden.
Storsykehusenes tid bør nå være forbi, for godt.
Annet enn på regions- universitetsnivå.
Gi noen av de eksisterende sykehus OPPDRAGET, la dem blomstre og
utvikle seg på det!
KORTREIST HELSE bør bli det nye mantra for fremtiden»
Noe særlig utfyllende svar på mitt, eller andres innlegg og spørsmål kom
naturligvis ikke.
Kun noen velformulerte generelle politiker uttalelser.
Unntatt da en sekvens som vel både er interessant, og riktig.
«Mye av det store byråkratiet og kontrollbehovet fremkommer på grunn av
pasientrettighetene i systemet!
Behovet for å overvåke og kontrollere at rettighetene oppfylles.»
DET har faktisk ikke jeg tenkt over og sett, før nå. Det er vel noe
riktig i det ?
Så bar det inn på op.stua igjen med meg i noen timer, for kveldens store
utfordring.
m v h Torstein Valset
6.
Innlegg fra jn.
Vil bare resirkulere Torstein Valsets innlegg og 4 punkter nedenfor, fordi det viser en positiv tenkning og en enkel og lett håndterbar oversikt over de komplekse forholdene vi diskuterer. Befriende og stimulerende lesning. Forumet viser at vi blir stadig flinkere til å formulere den kritikken vi har på hjertet, og det åpner for konstruktive tanker og nye ideer.
7.
27 08 2013 kl 16:02 skrev Torstein Valset
Mitt navn: Torstein Valset, overlege i Gastrokirurgi ved SI Lillehammer siste vel 20 år, før det kirurgisk utdannelse også ved Aker sykehus og Haukeland , samt 6 år distriktslege i Leikanger, Sogn.
Jeg har fulgt intenst og oppglødd med i alle HTA sammenhenger siden starten, og oppfatter uten reservasjon fortsatt HTA som det viktigste og beste som har skjedd i og for norsk HT siden foretaksmodellen ble innført ca 10 år tilbake.
Vi har virkelig noen få erfarne, intelligente, veltalende skarpskodde ildsjeler dypt å takke for dette. Uten at navn trenger nevnes.
Det er egentlig en nesten utrolig enighet som utspiller seg i HTA forumet Aja, uten sidestykke kollegialt sett.
Alle som har vært innvolvert i denne slags liknendeog mindre aksjoner vet hvor mye spesielt legestanden menings-spriker i alle retninger, og raskt blir helt ustyrlige av intern uenighet.
Et tydelig trekk når uansvarlige forhold avdekkes i sykehusvirksomhet, er ellers at det straks dukker opp overtakere som tar ansvar for uansvarligheten videre, når noen med ansvaret har fått svi.
Det er aldri mangel på topplederkåte kolleger til å overta. Mye cred å hente der.
Nå har det dukket opp fra enkelte, etterlysning av troverdige og fullstendige alternativer til nåværende organisasjonsform, før man fremsetter krav om endringer, – også fra samme kollega et ønske / krav om politisering av pågående debatt om endringer.
Dette faller jo lett på sin egen urimelighet. Naturligvis er det både ønskelig, betimelig og viktig at vi som ansvarlig legegruppe fremsier meninger og tanker om de åpenbare alvorlige mangler og svikt vi daglig opplever i vår tjeneste.
Dette har intet med politikk å gjøre. Politikken kommer når hver og en av oss går til valgurnene.
Deretter er det våre valgte politikere som evt sørger for de endringer som skal og må gjøres.
Vår oppgave er kort sagt å være menings- og kritikkbærere, så tydelig og kraftig som mulig.
Det har HTA gjort på en fortreffelig måte frem til nå, og fortjener vår ros for det.
Hva hver enkelt av oss måtte ønske seg ev endringer og løsninger er nok ganske forskjellig,
og har med politisk tilhørighet og personlige preferanser å gjøre.
Det holder vi unna akkurat slik ledelsen av HTA gjør, og har gjort.
Vi går til valgurnene, og tar dette ved andre anledninger som måtte by seg.
Helseministeren besøker SI Lillehammer noen få timer i morgen mandag 26 08.
Jeg vet hva jeg ville ønske å si til ham hvis det ble anledning.
Men – jeg står nok på op stua mens han er her, så jeg tar det nå, til dere alle:
1. Se til, lytt til, og «ta det med deg videre», hva HTA har sagt i alle sine fora.
Bring HTA inn som dine rådgivere. De har viktige og klare tanker om problemene.
De har innsikti FAGET!
2. Sørg for å bli kvitt foretaksmodellen fortest mulig.
Dette dreier seg om HELSE, ikke økonomisk modeller, gevinst eller inntjening.
Bli i det minste med litt mer enn et pennestrøk, og snarest mulig, kvitt både RHF, og Sykehuspartner,
som begge er de mest byråkrati- og kontrolldrivende hyperbyråkratiske enheter jeg kan tenke meg.
3. Ikke tro at kliniske avdelinger kan eller skal gå med overskudd.
Både overskudd, så vel som underskudd, som ofte dukker opp med et smell, dreier seg slik jeg kan se det,
regelmessig aller mest om over- hhvis underbudsjettering.
I kirurgien f eks, er det jo slik at en lang rekke kirurgiske diagnoser, tilstander og operasjoner er rene underskuddsforetak,
hvis man skjeler til refusjons- betalingsordningene.
Skulle tekniske eller administrative hendelser langt utenfor vår påvirkningskraft, dukke opp,
kan det raskt få følger i mult-10 mill klassen. Det har vi alle sett, eller opplevd selv, flere ganger.
Slik virker budsjettering etter regnestykker basert på DRG / ISF.
De skulle være vel kjent for de fleste at regnestykker og budsjettering sammenligninger på bakgrunn av DRG/ISF ,
ikke kan foretas for mindre enheter enn på RHF nivå. Knapt nok der, ufullstendig og til dels misvisende som de er.
4. Alle med god og lang klinisk- og ledelses erfaring, samt med et minimum av regnekunnskap, eller hjelp til dette,
vil hvis OPPDRAGET er tydelig gitt, vedr. funksjonsfordelinger og arbeidsområde, vaktomtåde og plikter,
undervisnings- og videreutannings- og forskningsplikter, utstyrsbehov, reparasjoner og avskrivnings avsetninger er klarlagt,
ned på få-prosent nivå kunne angi hva vår leveranse vil koste i ett år.
Er leveransen på 100 mill nivå vil vi kunne være presise på +- 5 mill nivå. Det får være nok!
Legg det for all del ikke ut på anbud slik dere ellers er så flinke til og opptatt av.
GI OSS OPPDRAGET!
Og så er det en lang lang liste til, som får vente til senere.
DETTE er det viktigste.
M v h
Torstein Valset
«»»»
– – – – – – – – – – – – –