NOTAT 5. JANUAR 2005
Den foreliggende funksjonsfordeling i Sykehuset Innlandet er faglig sett meget uheldig, og fører regelmessig til en suboptimal pasientbehandling.
Vi ser nesten daglig eksempler på dette, når pasientene sendes som «pakker» mellom sykehusene i forsøk på å møte den riktige spesialitet.
Spesielt må nevnes følgende vel kjente forhold:
– Multitraumer – Ortopedi/Bløtkirurgi.
Traume(=skade)behandlingen lider under manglende samlokalisering av ortopedi/bløtkirurgi.
Egentlig er det bare SI Lillehammer som har både ortopedisk og bløtkirurgisk vakt med muligheter til å ta seg av de tyngre multitraumer. Fra SI ledelsens side fremholdes at dette ikke er et problem, disse traumene skal til Ullevål sykehus.
Vi har sett flere eksempler bare siste måned på tildels kompliserte livreddende bløtkirurgiske inngrep ved store skader, der pasienten i stabilisert fase er overført Ullevål sykehus.
– Kirurgi – nyremedisin – infeksjonsmedisin/isolat.
I behandlingen av de mest kompliserte pasienter, både i kirurgisk og medisinsk regi, med multiorgansvikt, og ofte kompliserte infeksjonstilstander, er både gastrokirurgisk/bløtkirurgisk, nyremedisinsk og infeksjonsmedisinsk kompetanse (inklusive isolatmuligheter) helt sentralt for optimal pasientbehandling.
Vi ser stadig eksempler på dette i vår hverdag, tildels med pasienter som overflyttes hit, også fra regionsnivå, til SI Lillehammer for å møte denne kompetansen.
I Hedmark er all nyremedisinsk kompetanse lagt til Elverum, sammen med ortopedisk, medisinsk, barn og gynekologisk avdeling.
Gastrokirurgisk og karkirurgisk seksjon Hamar, og gastrokirurgisk seksjon Gjøvik, som bør føle seg svært avhengig av spesielt kontinuerlig nyremedisinsk kompetanse, må som en nødløsning greie seg med mer tilfeldig konsultasjon og råd, samt såkalt Prismabehandling, som i mange tilfeller ikke er den beste løsning for pasienten.
Prismabehandling er endog langt fra noen innført behandling på Gjøvik, og bør heller ikke gjennomføres på 2 sykehus i fylket pga volum og kompetansebygging.
– Kreftoperasjoner/Frysesnitt.
Ved større kreftoperasjoner muligheter for frysesnittservice og samarbeid med patologisk anatomisk avdeling under operasjonen, meget viktig. Dette er det stor enighet om i fagmiljøene, – UNNTATT i de miljøene som IKKE har Patologisk anatomisk avdeling på huset. Der argumenteres det naturlig nok, men helt feilaktig for, at dette ikke er så viktig.
I SI er det i dag faktisk nær systematisk slik at større kreftoperasjoner gjennomføres uten muligheter for frysesnittservice!
Vi vet også at enkelte urinveiskreft-operasjoner som tidligere rutinemessig ble utført ved vårt sykehus, med frysesnittservice, – i dag må sendes fra SI Hamar til regionsykehus for å få gjennomført en forsvarlig operasjon.
– Samarbeid gastrokirurgi – gynekologi.
Ved større operasjoner, både kreftoperasjoner og annet, innen gynekologien, er det regelmessig behov for nært samarbeide med gastrokirurger.
Dette skjer både planlagt, men ikke minst også ikke planlagt.
Ved SI Lillehammer ser vi samlokaliseringen gynekologi – gastrokirurgi som en meget viktig del av et godt kirurgisk tilbud til befolkningen. Dette anses ikke som noe stort poeng fra Hamarmiljøet.
– Operasjoner på små barn, < 5år.
Akuttkirurgi, utredninger og planlagte operasjoner på små barn, i alle fall under 5 år, bør foregå i nært samarbeide med en større barneavdeling. Dette er også planlagt slik, i alle fall for Opplands vedkommende. Egentlig var SI Lillehammer også planlagt som seksjon for kirurgi på små barn for hele Innlandets vedkommende, uten at vi ser noe til disse pasientene fra Hedmarksiden. Vi har opplysninger fra regionsavdeling om at disse pasienter i større grad henvises videre for kirurgi til regionsavdeling fra barneavdelingen Elverum.
– Medisinsk avdeling helt avhengig av bløtkirurgisk døgnvakt.
Vi ser i daglig praksis, og visste det på forhånd, at både medisinsk avdeling, men også nevrologisk avdeling er helt avhengig av service og berfedskap fra bløtkirurgi, aller mest gastrokirurgi, for å kunne tilby tilfredsstillende tjenester og service til befolkningen.
– Fare for rekrutteringssvikt anestesi og bløtkirurgi.
Slik struktur og funksjonsfordeling nå er lagt i SI, er det en åpenbar og stor fare for alvorlig svikt i rekrutteringen til både anestesifaget og bløtkirurgi, mer spesifikt til gastrokirurgien.
Jeg er ikke i tvil om at dette vet man meget vel i ledelsen SI, UTEN å gjøre grep for å hindre dette svært uheldig forhold. Går det så galt som verstefallstenkningen kan tyde på, vil det lette ledelsens kommende og nødvendige planer om redusering av sykehus med akuttfunksjon i Innlandet.
– Lillehammer er fortsatt det største og mest komplette sykehuset!
Lillehammer står for fall allikevel ?
Det må da faktisk gjøres oppmerksom på at Lillehammer fortsatt er det klart største og absolutt mest komplette sykehuset på Innlandet, med en fortsatt god og tidsmessig bygningsmasse, som kjent i tillegg nå et større nyoppført og nyinnflyttet bygg for laboratoriefunksjonene, kontorfasiliteter, stort moderne tidsmessig auditorium med tilhørende møterom, – nye fasiliteter for medisnsk teknisk avdeling m. m..
og i tillegg hovedkjøkkenet for hele SI.