Beskrivelsen avdet enorme byråkratiet i Helse Øst er uhyre treffende!
«»»TA forteller at det i Helse Sør-Øst er over 100 direktører.
250 ulike temaer skal rapporteres oppover. Det blir mange rapporter,
uendelig mange møter som skal behandle dem. Et formidabelt unyttig byråkrati.
Helse Sør-Øst er ikke alene. Det forekommer over hele landet.
Under ledelse av Høyrefolk, Arbeiderpartifolk eller sentrale profesjonelle
toppledere fra næringslivet. Tor Severinsen i legeforeningen (TA 26.7)
kaller dette et symptom på byråkratisering. Presist sagt.
Men – hva er årsaken til denne sykdommen?
Hvorfor vokser byråkratiet? Hvordan kan det kureres? ……
Les Bjarne Berg Wig’s blogg her!
…fortsettelse av kopi av Bjarne Berg Wig’s blogginnlegg.
Les det heller i originalen på Bloggen hans!
Både offentlige og private bedrifter styres etter det som har fått samlebetegnelsen New Public Management. Strukturer som er utviklet i store bedrifter med utstrakt bruk av målstyring. Problemet er ikke at man bruker måltall for resultater og arbeidsprosesser. Uten resultatmål og måltall for hvordan de skal nås, er organisasjonen uten retning. Resultatmål og resultatoppfølging bør finnes i alle organisasjoner. Problemet er hvordan dette brukes.
To helt ulike syn på ledelse
Her møtes to motsatte syn på ledelse. Det ene synet er at en organisasjon er et system kan planlegges med mål og milepælsoppfølging og slik skal dette systemet oppføre seg som det planlagt. Hvis det ikke oppfører seg som planlagt, det vil si at man ikke når de ulike mål og delmålene, blir dette avviks rapportert og fører til mange ulike mottiltak fra lederne og deres systemer. En slik ledelse og styring kombinert med ledere som ikke har faktisk kunnskap om den virkeligheten de skal lede, kan bli katastrofal! Katastrofal fordi at når noe går galt (og det gjør det naturligvis) fører det bare til mer av det som ikke virker; – Mer rapportering og bortforklaring, flere utvalg og mer sløsing i form av unødvendig bruk av konsulenter og eksperter. Og – nesten aller verst – er det at denne moderne ledelsen holder fast ved personalsystemer med karriereplaner som i praksis ikke er annet en god gammeldags pisk og gulerot. De som er lojale til systemet, forfremmes og belønnes og de som utfordrer det taper. En ond spiral som forsterker byråkratiet.
Ansatte lukter dårlig ledelse på mils avstand, nettopp fordi de ser at lederne ikke har ekte kunnskap om det som foregår i virkeligheten ute der de ansatte møter pasienter og pårørende. Og de ansatte opplever at systemene ofte er mer til hinder en til støtte.
Dette synet på ledelse fører til formidabel sløsing med tid og ressurser. Arbeidsprosesser er ikke maskiner som man kan styre fra et kontrollrom. De er dynamiske og sammensatte verdistrømmer med samarbeid og samspill på tvers av mange ulike funksjoner. Her møter man mange utfordringer som først og fremst trenger læring og mestring.
Vi trenger ikke mer byråkrati, vi trenger mer læring.
Arbeid som læring
Det andre synet på hva ledelse er handler om, er å se selve arbeidsutførelsen som en læreprosess. Om å gjøre arbeidsplassene til et sted der ansatte og ledere arbeider med kontinuerlig forbedring. Alle de mange dyktige folkene vi har i Norge må ha mulighet til å eksperimentere, prøve og feile. Å gjøre feil er noe av det mest naturlige vi gjør, fordi våre tanker og ideer ikke stemmer med en virkelighet i stor forandring, og forandringer krever nye løsninger som vi faktisk må prøve ut. Derfor handler ledelse om å lære. Frihet til å lære. Det er interessant å se hvordan utrykning av helsepersonell fungerer godt. Det skyldes blant annet at de ledes av fagfolk med mye erfaring og at de har øvd og øvd på slike situasjoner, og dermed utvikla en kultur for læring. Og gjennom slike øvelser, reindyrkes det som fungerer og vekk med unødig byråkrati.
Ledelse er å utvikle organisasjonens evne til å bygge kunnskap for å gjøre forbedre prosessene og fornye dem for å møte nye utfordringer. Og for å bygge kunnskap må lederne behandle de ansatte som de viktigste menneskene i hele verden. Og de må ha en konkret og praktisk forståelse for den virkeligheten de ansatte møter.
La meg ta et konkret eksempel. I Larvik kommune utvikler man i disse dager en ny type læreprosess innen bruk av teknologi i pleie og omsorg der man knytter læringen til de konkrete utfordringene helsearbeiderne opplever. Hovedfokus er praksisfeltet og de har etablert faste ukentlige tavlemøter der alle involveres i problemløsning og utvikling av bedre arbeidspraksis. Velferdsteknologi kan bidra til et bedre og lengre liv for eldre og demente, men vi må gradvis lære hvordan vi får til å bruke den best mulig. Vi må utvikle en god arbeidspraksis som gjør at eldre, demente og pårørende får bedre livskvalitet. Dette kan ikke vedtas byråkratisk med måltall og detaljstyring. Selvsagt skal vi også ha tydelige og krevende resultatmål, men de ansatte må ha frihet til å eksperimentere! Og dermed frihet til å feile. En god leder er som en god bonde. Skape gode vekstvilkår.
Symptombehandling eller å gå til rot årsakene?
Einstein sa noe om at man ikke kan løse problemer med den samme tenkemåte man hadde da man lagde dem. Mye av tankegodset i moderne ledelse (NPM) må forkastes.
Valgkampen kommer dessverre til å handle om hvem som har skylden, om å erstatte et byråkratisk system med et annet. Med de samme AP, Sp, Høyre og FrP-folkene og deres profesjonelle ledere fra toppen i næringslivet. Blant de 101 direktører, politikere og styrer i helseforetakene er det mange dyktige og fornuftige mennesker. Hva med å gå til rot årsakene? Hva med å avvikle unødvendig byråkrati ved å utvikle en ekte lærende organisasjon?