Under arbeidet i Kirurgigruppen fra 14/8 til 11/9, 4 uker !!, så jeg for meg å få anledning til, i del B av mandatet, å drøfte nærmere en organisasjon med gjennomgående ledelse ved avdelingene og seksjonene ved sykehusene.
Der f.eks. kirurgi skulle foregå ved begge sykehusene i Oppland, med funksjons- og oppgavefordeling etter omforent avtale, – og der ett av sykehusene ble utpekt til å inneha den døgnkontinuerlig akuttfunksjon, det andre til mer elektive funksjoner. Alle legene i arbeide ved seksjonen skulle delta i arbeidet og vaktfunksjonene både ved akuttavdelingen og ved den elektive seksjonen.
På denne måten bevarer man funksjon og nærhet for begge sykehusene, og kan betjene de andre avdelingene, f.eks. medisinsk, gynekologisk og barneavdelingen, med de helt ÅPENBARE FORDELER som ligger i dette !
Under arbeidet i Kirurgigruppen fra 14/8 til 11/9, 4 uker !!, så jeg for meg å få anledning til, i del B av mandatet, å drøfte nærmere en organisasjon med gjennomgående ledelse ved avdelingene og seksjonene ved sykehusene.
Der f.eks. kirurgi skulle foregå ved begge sykehusene i Oppland, med funksjons- og oppgavefordeling etter omforent avtale, – og der ett av sykehusene ble utpekt til å inneha den døgnkontinuerlig akuttfunksjon, det andre til mer elektive funksjoner. Alle legene i arbeide ved seksjonen skulle delta i arbeidet og vaktfunksjonene både ved akuttavdelingen og ved den elektive seksjonen.
På denne måten bevarer man funksjon og nærhet for begge sykehusene, og kan betjene de andre avdelingene, f.eks. medisinsk, gynekologisk og barneavdelingen, med de helt ÅPENBARE FORDELER som ligger i dette !
Dette argumenterte jeg for allerede i mandat A, under stor motstand spesielt fra Prosjektleder, som mente dette allerede var utdebattert og forkastet i Hamar-Elverum modellen, som ubrukelig og uløselig, p g a behov for ytterligere en, riktignok lavere grad av, vaktordning ved det «elektive» sykehuset.
Nå er altså situasjonen den at slik ekstra Gastrokirurgisk vaktordning uansett er vedtatt opprettet på døgnbasis i forhold til Kvinneklinikken !
Det var altså ikke umulig !
Jeg satt jo selv i «Kirurgigruppen», og gjorde et seriøst forsøk på å få til dette grunnlaget for funksjons- og oppgavefordeling.
Som man vil vite hadde vi imidlertid et mandat i 2 deler:
A.Forslag om endret oppgaveorganisering innen kirurgi med tanke på implementering fra 1.1.2004, utarbeides til 15.9.2003. og
B.Utredning av en større samling av kirurgien. Et mer langsiktig prosjekt, hvor forstudien til prosjektet var forventet å foreligge ca. 1.11.2003.
I mandatet til prosjekt A stod det bl. a.
– Prosjektet skal gi forslag om geografisk lokalisering av de enkelte aktivitetene innen kirurgi i Mjøsområdet
Og i tillegg:
Arbeidet med prosjektering av føde tilbudet i Sykehuset Innlandet må sees i sammenheng med prosjekt A.
Vi fikk i arbeidet med mandat A IKKE anledning til å drøfte geografisk lokalisering, dette skulle vi komme tilbake til i mandat B.
Den videre prosessen mot mandat B ble så suspendert av styret i vedtaket, etter at man foregrep det hele direkte etter at Kirurgigruppen hadde levert sin Innstilling etter mandat A den 15/9 03.
Det jeg, og flere, så for seg i mandat B, – var å komme frem til fornuftige og begrunnede funksjonsfordelinger og samling, eller IKKE samling, av kirurgien.
Ikke slik som det ble: en politisk fordeling (hvilket er uttalt og bekreftet i møte med Adm. direktør) for å dempe støy etter fordeling av Gyn/Føde/Barn til Lillehammer.
Da bør man (dvs i praksis: Helseministeren i Foretaksmøte!) snarest innse at vedtaket må forandres, slik at man sparer sykehuset som rammes verst for de ukontrollerbare ringvirkninger av vedtaket, og de uheldige innvirkninger dette vil få på nødvendige sykehustjenester til befolkningen.
Med det foreliggende vedtak vil man, allerede på kort sikt, dra på seg både helt nødvendige kostnader, sikkert nok i minst (multi?)100 mill kr klassen, for opprustning av Hamar sykehus til akseptabel standard, – såvel som formidable transportkostnader til pasienter og personell, kun for å oppnå en dårligere og nødløsningspreget løsning, av samme type man har vent seg til !! og tror er akseptabel praksis !! i Hedmark.
Det sies at Tilsynsmyndighetene ikke kan gripe inn før en ordning er «Åpenbart uforsvarlig».
«Uforsvarlig» er et dårlig definert og relativt begrep, og hva skal defineres som «Åpenbart uforsvarlig»?
I min kirurgiske verden, der man bør operere etter «best praksis» prinsippet der det er MULIG å gjennomføre, – er det aktuelle vedtaket av 6/10 03 ikke bare «suboptimalt» slik ledelsen selv karakteriserer det, men i denne sammenheng sannsynligvis så dårlig at det kvalifiserer for en grad av uforsvarlighet.
Hva skal egentlig til for å kunne kalle en medisinsk virksomhet «Uforsvarlig» ?
At 1-en enkelt pasient i systemet årlig får dårligere behandling enn han/hun burde/kunne fått ved annen organisasjon ? – f.eks. i form av manglende tilgang på frysesnittservice eller annen spesialist tjeneste ?
Eller må det være 1-en pasient pr måned eller uke for at begrepet skal utløses?
Dette bør vi kreve at Tilsynsmyndigheten, dvs Fylkeslegen, – og i siste instans Helseministeren i Foretaksmøte, sier noe om !