Les artikkelen i GD 15/6 her! D.v.s. – som du ser, arkivert bort….
Siden artikkelen allerede er forsvunnet fra nettavisspaltene får du lese den HER da !
Innlegget omarbeidet 13 07 2005 kl 2307.
Dette tror jeg nå blir resultatet av den pågående prosessen :
– Oppland psykiatriske sykehus Reinsvoll kan ikke nedlegges om 5 år.
Bare signalet om dette vil føre til kollaps i l a få måneder, til stor skade for psykiatriske pasienter i Oppland.
-Det blir en helt umulig situasjon og kan ikke tillates å skje.
Det vil fortjenstfullt bli reversert av SI styret fullstendig før sommeren er over. Både i den forestående valgkamp, og i forhold til den aktuelle satsning på psykiatrien, vil dette bli en glødende potet. For flere enn SI-ledelsen!
– Da forsvinner muligheten for en samling av psykiatrien til Hamarområdet.
– Da forsvinner også muligheten for den tenkte samlokalisering av psykiatrien med somatisk hovedsenter, hvilket vel knapt har vært interessant for andre enn SI-ledelsen.
– Samlokaliseringen har vært en sentral forutsetning for hele hovedsentertanken!
– Da forsvinner også muligheten for det såkalte hovedsenteret, som også er tenkt lagt nærmest mulig Hamar. Det tenkte hovedsenteret er en svært dårlig løsning, som forutsetter videre drift av flere B-sykehus.
Hvem vil behandles i B-sykehus, enn si arbeide der ?
– Kalkylene for hovedsenteret er også ytterst luftige, og vil ikke kunne utstå en nærmere granskning.
Så også kalkylene for antatte innsparinger ved de forskjellige løsningene.
Dette dreier seg ikke bare om kroner, men om faglige og menneskelige ressurser, samt om rent samfunnsmessige konsekvenser, slik også styreleder SI Peder Olsen nå har uttalt.
– Alternativet med nedleggelse av ett sykehus, dvs Hamar med sine endelig nå erklært dårligste og utjenlige lokaliteter,
og videre satsning på de 3 gjenværende Mjøssykehusene:
Lillehammer, Gjøvik og Elverum,
– og en god og fornuftig funksjonsfordeling mellom dissse, er eneste farbare vei, også for fremtiden !
Vi skal kunne gi den faglige utvikling og rekruttering som er nødvendig for å gi befolkningen i HELE Innlandet de beste muligheter for en kontinuerlig og tilfreddstillende somatisk sykehushelsetjeneste, nå og i fremtiden.
– Torbjørn Almlids siste utspill, som ikke er nevnt som scenario i det foreliggende 2020 forslaget! om et fremtidig nødvendig valg mellom Lillehammer og Gjøvik, tjener ingen annen hensikt enn å så splid mellom Opplandssykehusene, for å fremme muligheten for hovedsenter.
– Det samme er tilfelle med påstandene om at dagens funksjonfordelingen mellom Lillehammer og Gjøvik skal/må opprettholdes i scenario A, der de 3 aktuelle sykehus er tenkt som «allsidige akuttsykehus».
Den logiske bristen er her åpenbar.
Ingen av de 3 sykehusene kan betegnes som allsidige akuttsykehus med den funksjonsfordeling som eksisterer i dag !
Vi 3 «gjenværende» Mjøssykehus, de 2 psykiatriske sykehus i Innlandet, og befolkning/politikere må nå stå sammen om de sykehusene det er verdt å bygge videre på.
Den økende grasrot- og politiske oppslutningen i Innlandet rundt dette er et tegn på at dette FAKTISK er i ferd med å skje.
Styreleder Peder Olsens retrett, og uttalelser nylig, om å gå inn for en større utredning av de samfunnsmessige konsekvenser ved bygging av et hovedsenter, vil utvilsomt måtte føre til at hele den pågående runden nå legges på is utover høsten.
D v s det blir ingen høringsrunde i denne omgang ?
Det i seg selv er en ulykke for sykehusene våre, som forvitres etter som prosessen ttrekkes i langdrag.
Nå får styret manne seg opp til å gjøre et vedtak i henhold til foreliggende høringsplan, og faktisk anbefale scenario A med de 3 aktuelle Mjøssykehus, som det eneste realistiske og aktuelle alternativ for vår region.
OPS Reinsvoll må bestå ! på lik linje med Sanderud !
Og deretter kan saken sendes ut på en høring som vil være gjennomførbar.
Scenario B og C, med lite hhvis stort hovedsenter er så totalt urealistiske at de må legges døde NÅ, fra styrets side.
Her er tekstversjonen av artikkelen i GD:
Sykehuset Innlandet får for alvor merke at diskusjonen om hva slags sykehustilbud som skal formes for de kommende to tiår, presses inn i et svært velkjent mønster.
Det handler om posisjonskamp, geografisk som faglig, supplert med politikere som nesten uten unntak svarer slik man må regne med når man legger deres postadresse til grunn. De fleste andre aktører i debatten forholder seg stort sett på samme vis.
* Ett av alternativene som er lagt fram, forutsetter endring, men likevel med tilnærmet samme struktur som i dag for Elverum, Gjøvik og Lillehammer. Uansett hvilken variant av dette alternativet som velges, er grepet i dette at innlandet ikke får noe nytt hovedsykehus. En løsning Hamar med omliggende kommuner like forutsigbart avviser.
* Kan hende blir det aldri bygd noe nytt hovedsykehus. Skulle dette bli resultatet håper vi det blir på andre premisser enn slike som bygger på forutsigbar nærsynthet. For det er grunn til å minne om at utgangspunktet for hele debatten er en forsøksvis forberedelse på hvordan medisinen på mange områder vil være i utvikling og endring. Dersom endringene er slike at befolkningen i Hedmark og Oppland får et bedre tilbud ved et radikalt endret sykehustilbud, da skal det gode argumenter til for å stoppe en slik utvikling.
* Så langt har ledelsen i Sykehuset Innlandet hatt heller svake økonomiske argumenter for å godtgjøre et mest mulig sentralisert sykehustilbud. Faglig er situasjonen også uavklart. Riktignok er en nesten samlet ledergruppe stemt for å etablere et hovedsykehus. Men det gjør mindre inntrykk når indremedisinske miljøer nesten samstemt er uenig i et slikt syn og når de kirurgiske miljøer har i seg et langt mer nyansert syn enn det som tilkjennegis i ledelsen.
* Det framstår derfor som et uferdig materiale det som nå varsles utsendt til høring. For jo sterkere ankepunkter som kan reises mot høringsdokumentet, jo mer fristilt vil alle aktører være fra å legge ønskede endringer til grunn. Vi aner derfor at hele prosessen står i fare for å gå noe av skinnene. Det er ikke et framtidig pasienttilbud tjent med.