«Kodesaken» ved Lillehammer sykehus. v. HTV Ø. Bernersen, Lillehammer. OA 04 05 2011
Jeg er sjokkert over brevet fra flere ledere og overleger ved sykehusene i Gjøvik, Hamar og Elverum som ble presentert og forelagt styret i Sykehuset Innlandet (SI) under styremøtet på Lillehammer sist fredag 29. april 2011. Jeg har lest brevet som jeg vil karakterisere som emosjonelt og injurierende overfor ledelsen ved divisjon Lillehammer, SI.
Det er utrolig at forfatteren tilkjennegir at han ikke er noen ekspert på koding av pasienter, men likevel konkluderer med at kirurgisk avdeling ved Lillehammer har jukset med koding av pasienter og misbrukt offentlige midler. Dette konkluderer forfatteren med etter at en inngående og uavhengig revisjon av kirurgisk avdeling ved Lillehammer foretatt av Analysesenteret, som er eksperter på koding, konkluderer med at det ikke har vært noen systematisk feilkoding av Lillehammers pasienter. Hvem er denne forfatteren som kan sette seg til å dømme ledere ved divisjon Lillehammer til å være juksemakere?
forts….
….Jeg kan ikke forstå annet enn at denne forfatteren er samme person/personer som følte seg tråkket på tærne da divisjon Lillehammer ved et styremøte i fjor høst presenterte at 70 prosent av multitraumepasienter i Sykehuset Innlandet ble tatt imot og behandlet ved divisjon Lillehammer. Altså samme ikke navngitte person som var kilde for Oppland Arbeiderblad og startet dette sirkuset om juks og feilkoding som har versert de siste sju månedene.
Så hva er så sakens kjerne? Dersom man skal holde seg til dokumenterbare fakta, hvilket jeg synes man skal, så påpeker kompetente eksperter på koding at det foregår en viss grad av feilkoding ved alle sykehus og at det er et relativt komplisert regelverk rundt kodesetting, et regelverk som til dels motsier seg selv og som ofte ikke er forstått og kjent for alle som skal sette kodene. Dette ser man gir utslag som at noen sykehus som kjenner systemet godt får flere koder og bedre betalt gjennom innsatsstyrt finansiering enn de sykehus som ikke kjenner systemet like godt. Slike forskjeller i bruk av koding finner vi også innad i Sykehuset Innlandets divisjoner. Dessverre betyr også dette at de registrerte kodene ikke alltid kan brukes for sammenlikning av virksomhet ved forskjellige sykehus.
Ledelsen ved divisjon Lillehammer innså dette og beklaget på det sterkeste at tallet 70 prosent ble brukt som et tall på hvor stor andel traumepasienter divisjon Lillehammer har hatt. Ledelsen holdt også igjen en del koder og dermed betaling i tilfelle ledelsens kodepraksis kunne være feil. Denne beklagelsen og de påfølgende revisjonene ved kirurgisk avd. Divisjon Lillehammer var åpenbart ikke godt nok for den eller de personene som har forfattet dette mistillitsbrevet vedrørende «kodesaken». Spesielt passet ikke rapporten fra analysesenteret og adm. direktør i SI sine konklusjoner i saken, lederne i de øvrige sykehusdivisjonene. Så nå ønsker disse lederne å presse fram en dom som passer dem bedre.
Hva er så årsaken til disse stridighetene? Siden foretaket Sykehuset Innlandet ble etablert, har det vært et sterkt fokus på økonomisk balanse fra den øverste ledelsen i SI og Helse Sør-Øst. Koding av diagnoser hos den enkelte pasient og dermed inntekter er noe alle avdelingssjefer må beherske og forholde seg til. Som en kuriositet vil jeg nevne at en del av økningen i årets statsbudsjett for helseforetak er ment å komme gjennom kodeforbedring. Så det er åpenbart at regjering og departementer vet at ikke alle koder like bra og at det gjøres en del på sykehusene som det ikke blir kodet/sendt regning for.
Samtidig har det i foretaket Sykehuset Innlandet vært en kamp om hvor ulike medisinske funksjoner skal lokaliseres. Denne kampen fortsetter uavbrutt, og nå er det prosessen «Strategisk fokus» og akuttfunksjoner som står for tur. Således står de ulike divisjonene/byene/sykehusene i en sterk konkurransesituasjon overfor hverandre, både økonomisk og når det gjelder funksjoner. Kanskje ikke så rart at Lillehammer ønsket å skryte av seg selv vedrørende multitraumepasienter med tanke på å posisjonere seg foran kommende fordelinger av akuttfunksjoner. Av samme grunn ønsker nå lederne ved de øvrige divisjonene å dømme ledelsen ved divisjon Lillehammer som juksemakere og for misbruk av offentlige midler.
Hvordan forfatteren av brevet kan mene at det er misbruk av offentlige midler at divisjon Lillehammer får under 1 prosent mer av det totale budsjettet grunnet møysommelig koding, er en gåte for meg. Disse pengene blir ikke akkurat puttet i egen lomme, men går som de øvrige til pasientbehandling.
Det er åpenbart farlig i Sykehuset Innlandet å stikke fram hodet. Da er det mange som ønsker å hogge det av. Jeg skulle heller ønske at de øvrige sykehusene kunne presentere noe av det de synes de gjør bra, framfor å rasle med sablene når Lillehammer forsøker å presentere noe som er positivt. I dette tilfellet gjaldt det god og systematisk behandling av hardt skadde pasienter.