Hovedproblemet med SINTEF rapporten, sett bort fra tidligere nevnt lavt presisjonsnivå
(eller korrektur nivå ?) vedrørende situasjonen FØR funksjonsfordelingen,
ogt sett bort fra åpenbare svakheter forøvrig, er tydelig :Den omhandler OVERHODET IKKE annet enn de spesifikke fagområdene som ble funksjonsfordelt.
Helt sentrale problemstillinger som følgene av løsrivelse og oppsplitting av fagområder som naturlig hører,
og MÅ høre sammen, vurderes IKKE noe sted i rapporten.
Det gjelder helt sentrale problemområder som :
1. Nødvendig samhandling, både ved planlagt, såvel som øyeblikkelig hjelp
aktivitet, mellom Kvinne/Barn avdeling og Mage-Tarm kirurgisk avdeling.
Det er bred enighet om at disse avdelingene skal og må samlokaliseres
2. Den helt selvfølgelige og nødvendige samhandling mellom Patologisk anatomisk avdeling
og Kreftkirurgi i Innlandet er nå helt systematisk ikke mulig, annet enn ved enten telemedisin
eller spesiell avtale med tilreisende patolog.
Det skulle og burde være helt unødvendig med en så glimrende Patologisk anatomisk avdeling
som vi har hatt de siste 25 år på Lillehammer.
Større kreftkirurgi skal kort sagt ikke foregå uten at det er mulighet for samarbeide med patologen,
under operasjonens gang. Frysesnitt er stikkordet.
3. Den nødvendige nære samhandling mellom Nyremedisin, Karkirurgi og Urinveiskirurgi
er også vanskeliggjort i Innlandet, der nyremedisinere finnes ved SI LIllehammer
og SI Elverum, Karkirurgi og Urinveiskirurgi kun ved SI Hamar.
4. Og så de mange andre detaljer som trengs ved et komplett sykehus, som det ligger godt
til rette for på Lillehammer, og som har vært lokalisert her i årtier, og som ikke finnes
samlokalisert på denne måten ved noen andre sykehus i Innlandet :
Infeksjonsmedisinsk avdeling. Mikrobiologi. Blodbank. Psykiatri. Revmatismesykehuset.
Hverken ledelsen i SI eller noen av utredningene som har vært igang,
inklusive denne nå siste SINTEF rapporten, med alle sine åpenbare svakheter,
har vært i stand til å se, eller villet se, Lillehammer sykehus’ helt
spesielle kvaliteter som det klart største, og endog nær komplett sykehus,
allerede i årtier FØR funksjonsfordelingen.
Her var det samlet ALLE aktuelle avdelinger, kun unntatt Øre-Nese-Hals,
på et meget velfungerende og velrenommert sykehus, med lett rekruttering til alle spesialiteter.
Det ble fra SI Ledelse aldri aktuelt å satse videre på dette.
Nå, 2 år senere, med et SI anslagsvis 100 ansatte færre, og 100 mill. «fattigere»,
er dette sykehuset såpass redusert at det fremstår som et helt vanlig inkomplett sykehus,
på linje med de andre sykehusene i Innlandet.
Den kjente Innlandskampen har vært i gang i 3-4 år nå, og sykdommen har smittet til Høyskolemiljøet.
Se bloggen tidligere denne måned, hvis du ikke har sett sykdomstegnene i den sektoren.
Det er det samme som utspiller seg
Det er viktigere for både Hamar og Gjøvik å redusere Lillehammers muligheter til fremgang og suksess,
enn å sørge for egen suksess.
Det ligger mye god gammel historikk og nabohat i bunnslammet her.
Nå har ledelsen fått det som de ønsket,
PRI 1 :
Sikret seg et nytt sykehus på Hamar ! Riktignok bare et lite lokalsykehus
Men allikevel noe å bygge videre på etter 2012, mot 2020.
DET var den dårlig skjulte agenda hele veien frem hit.
Både skjult agenda og mulighet for omkamp ble bastant avvist i mer enn 2 år under prosessen.
Nå er det fritt frem, agendaen er klar, og ingen i ledelsen ser ut til å føle ubehag eller skam ved
å være avslørt.
Omkampen har ledelsen til overmål nå startet selv.
Den skal foregå mellom Gjøvik og Lillehammer, de kommende få uker.
Det kan bli en lei sak, som nok hverken er uventet eller vil ses på som noen ulempe
fra ledelsens ståsted.
Opplandssykehusene skal sloss om restene, etter at vi er frarøvet Urinveiskirurgi, Karkirurgi,
og Øyeavdeling.
Godt planlagt fra ledelsens side tenker jeg. Skjønt «godt» ? ILLE er det !