BMJ Blogs: Richard Smith: Dying of cancer is the best death

Svært interessant Blog innlegg i British Medical Journal nyttårsnummer,
nettutgaven, HER. Ikke minst kommentarfeltet er enestående.
Tankevekkende lesning, langt på vei i tråd med hva jeg selv mener om
moderne kreftbehandling.
Overbehandling med kjemoterapi er et stort
problem, som i mange tilfeller reduserer livskvalitet mer enn det
gagner pasienten i hans sin siste levetid.
Underbehandling av sterke smerter med ikke-opiat medikamenter,
i frykt for tilvenning/avhengighet, er et annet problem.
(som ikke behandles her)

RSmith BMJ31122014 Dying of cancer.jpg

Et lite utdrag her :
«»This is, I recognise, a romantic view of dying, but it is achievable
with love, morphine, and whisky.
But stay away from overambitious oncologists, and let’s stop wasting
billions trying to cure cancer, potentially leaving us to die a much
more horrible death.

Richard Smith was the editor of The BMJ until 2004. He is now chair
of the board of trustees of icddr,b [formerly International Centre for
Diarrhoeal Disease Research, Bangladesh], and chair of the board of
Patients Know Best. He is also a trustee of C3 Collaborating for Health.

Competing interest: RS will die, perhaps soon: he’s 62.
«»

Hele artikkelen i tekst finnes nedenfor, i extended.

Fortsett å lese «BMJ Blogs: Richard Smith: Dying of cancer is the best death»

Tankevekkende og følsom dokumentar fra
ECMO-senteret på Karolinska.

Fantastisk og uovertruffen dokumentar i ?#?SVT? 21 07 2013, fra ECMO senteret på Karolinska.
Følsomt tankevekkende portrett av pioneren prof Palmèr m medarbeidere.
Full 6er+ !     Se dokumentaren på svtplay.se !

Ecmo – den sista chansen
ECMO-teknik innebär att svårt skadade och medtagna patienter får hjälp med syresättning av blodet genom en konstgjord lunga utanför kroppen. Tekniken hjälper kroppens utslagna inre organ att självläka och har räddat mängder av människoliv. Filmaren Anders Lidén har följt patienter och personal vid ECMO Centrum på Karolinska sjukhuset i Stockholm.

DOK-ECMO-DENSISTACHANSEN-02_992.jpg

Julehilsen 2016 til Yngre Leger
Fra en gammel kirurg
www.Yngreleger.no 19. des 2016

(Artikkelen fikk i l a 2 døgn +13000 treff og +2300 delinger)
«»Jeg er forresten kanskje ikke så gammel. Bare mett av endeløse utslitende yrkesdager og –netter og helger og høytider i et heseblesende utmattende yrke som aktiv praktiserende lege og spesialist. Døgnet har aldri hatt nok timer.
Det er 44 år siden jeg ble turnuskandidat. Deretter 6 fantastiske år som distriktslege i Sogn, før start på kirurgisk utdannelse, etter hvert spesialist, grenspesialist, seksjonsansvar, så ved 67 år over i pensjon. PUHH… Var det livet som dro forbi? Arbeidet har ofte suget margen utav meg, min familie, nesten også mine venner. Hvis du ikke passer på deg selv under slike forhold, kan det gå deg riktig ille. Eksemplene er legio.
Sykehuslegenes glanstid
Jeg vet sterkt ved meg selv at under de forhold som nå er i ferd med å utvikle seg i sykehusene, ikke minst på de tunge vaktbærende kirurgiske avdelinger, ville jeg aldri orket stå et slikt løp ut. Får jeg noensinne tilbud om et nytt liv der oppe i porten, vil jeg i dag velge annerledes….«»
Les videre hele artikkelen her på www.yngreleger.no
Julehilsen fra gammel kirurg.jpg






Interessant intens kommentar fra
ECMO-pioner prof Palmèr v Karolinska

Dette kom under den flotte #svt dokumentar «ECMO – den sista chansen» 21072013 ,
fra en person som er pioner på et verdensledende senter for høyspesialisert medisin.

«Det byggas opp enorma adminstrative system, som suger upp all vår kraft så vi inte får komma tilräckligt nära våre patienter. Och slutligen får patienterna betala»
dr Palle Palmér , 
sjekk Twitter  

«Helsepolitisk veivalg – hvordan blir framtiden for norsk helsevesen?»
Spekter inviterer til seminar
Uten helsepersonell eller fagforeninger i panelet..

Arbeidsgiverforeningen Spekter (@arbspekter) inviterer på sine nettsider 20.12.2016
til helsepolitisk seminar 17.februar 2017, på BRISTOL, i Oslo sentrum.
Det slår meg som mange10årig ansvarlig kliniker i både almenmedisin, offentlig helse, og kirurgi,
at det i dette seminar foreligger et stort og i høy grad problematisk demokratisk underskudd.
Ganske så utrolig at ikke i det minste de 2 politikere ser dette, og har krevet endring
i sammensetningen og oppsettet av seminaret, før de selv vil eller kan delta.
Hva i all verden skal diskuteres på dette seminaret, når man tydeligvis ikke trenger
hverken sentrale helse-fagforeninger, eller praktikere fra rundt i det ganske land,
med medisinsk administrativ innsikt og erfaring fra forskjellige spesialiteter, i det virkelige liv der ute.
Der ting skjer.
Spekter konferanse Invitasjon.jpg

Fortsett å lese ««Helsepolitisk veivalg – hvordan blir framtiden for norsk helsevesen?»
Spekter inviterer til seminar
Uten helsepersonell eller fagforeninger i panelet..»

Fantastisk kronikk av Bjarne Berg Wig
TA 29 0713 : «De 101 direktører»

Beskrivelsen avdet enorme byråkratiet i Helse Øst er uhyre treffende!
«»»TA forteller at det i Helse Sør-Øst er over 100 direktører.
250 ulike temaer skal rapporteres oppover. Det blir mange rapporter,
uendelig mange møter som skal behandle dem. Et formidabelt unyttig byråkrati.
Helse Sør-Øst er ikke alene. Det forekommer over hele landet.
Under ledelse av Høyrefolk, Arbeiderpartifolk eller sentrale ”profesjonelle”
toppledere fra næringslivet. Tor Severinsen i legeforeningen (TA 26.7)
kaller dette et symptom på byråkratisering. Presist sagt.
Men – hva er årsaken til denne sykdommen?
Hvorfor vokser byråkratiet? Hvordan kan det kureres? ……
Les Bjarne Berg Wig’s blogg her!

Fortsett å lese «Fantastisk kronikk av Bjarne Berg Wig
TA 29 0713 : «De 101 direktører»»

Avdelingssjefer inn i folden ! HEPP!

Vi får høre i dag at Avdelingssjefer ved medisinsk avdeling både SI LIllehammer og Gjøvik får reprimande for å ha uttrykt åpen bekymring om hvordan det vil går med sykehusene hvis scenariet med ny «Fellesenhet» i Hamarområdet gjennomføres.
Interessant prinsipiell problemstilling er som følger :
Avd. sjef Kolltveit kir. avd. SI Gjøvik benytter enhver anledning til å støtte planer om Hovedavdeling evt fellesenhet i Hamar-Rudshøgda området.
Han vil flagge ut kirurgien fra Gjøvik, til naturlig og stor bekymring for de andre avdelingene ved sykehuset, og til ennå større bekymring for Gjøviks befolkning og politikere.
Han møter ingen motstand fra ledelsen for sin støtte til nettopp den samme ledelsen SI.
Er det i denne sammenheng virkelig noen forskjell på å ytre bekymring eller støtte til foreliggende planer fra ledelsen?
For å få en skikkelig og åpen prosess her er befolkningen helt avhengig av at de som føler problemene for sine respektive avdelinger på kroppen, står opp og sier fra.
Det skal kjøres en ÅPEN PROSESS!
NEI !
Vil man ha ledere som KVEG, får man be ALLE mellomledere holde seg helt stille underveis, og overlate alle utalelser til toppledelsen som kjører prosessen.
Er det slik vi vil ha det ?
Er det slik vi vil ha det i en innspillsrunde,
før ledelsen fremlegger et mulig fremtidig høringsnotat,
som muligens vil bli sendt ut til høring ?
NEI !

Prof. Noralv Veggelands kronikk i Klassekampen 29 07 2013
Originaltittel: Friskmeld «Kostnadssyken»

Veggelands svært velskrevne og viktige innspill er nå lagt ut på
Helsetjenesteaksjonens e-post liste i originalversjon, som .docx fil.
Friskmeld ”kostnadssyken”.
Noralv Veggeland, Professor, Høyskolen i Lillehammer.
Vi presses i dag mellom to motstridende tendenser. På den ene siden øker flommen av ”gjør det selv”-tjenester og bruk av automatiseringsteknologi som trenger inn i vårt privatliv, men som gjør ting billigere. På den andre siden har vi de kollektive velferdstjenestene, tjenester gitt fra menneske til menneske, som relativt sett blir dyrere og skaper det vi opplever som en kostnadssyke i form av budsjettoverskridelser, skriver Pierre Rimbert i en kronikk i Le Monde Diplomatique, norsk utgave, juni 2013. Den motstridende tendens henger åpenbart sammen med den økende prisen på arbeidskraft som har skjedd de siste 20-30 årene. Innen tjenester hvor arbeidskraften kan erstattes med automatikk blir det gjort for å senke kostnadene. Vi kjenner fenomenet fra vår erfaring med billettkjøp, banktjenester og betaling av regninger, eller mer generelt der hvor det er snakk om individuelle tjenester som kan erstattes med automatisering. ”Gjør det selv”- er en gjennomgangsmelodi på stadig flere samfunnsområder. Møbler monterer vi selv. Vi henvises til intrikate bruksanvisninger, mens IKEA og andre slipper å bruke arbeidskraft. Det oppstår et uheldig klasseskille som følge av kostnadssyken. For alle har ikke datateknologien og ferdighetene som trengs for å utføre oppgavene, soesielt blant annet eldre mennesker.

Fortsett å lese «Prof. Noralv Veggelands kronikk i Klassekampen 29 07 2013
Originaltittel: Friskmeld «Kostnadssyken»»

Tanker rundt PROSESSEN…. nok en gang ….

Prosessen siden det hele startet fra min side sommeren 2003 har vært ekstremt problematisk.
Vi ble i «Kirurgigruppen» dradd inn i en prosess der løpet utvilsomt, spesielt sett
i ettertid, var lagt på forhånd.
Hovedpremissen for Kirurgigruppens arbeide var at det IKKE skulle bygges 1 – en – eneste m2 sykehus i tillegg til eksisterende sykehus.
Så kom dette famøse vedtaket den 6/10 2003, der man de facto raserte BÅDE Lillehammer og Gjøvik,
til fordel for det for fremtiden vedtatt ubrukelige Hamar sykehus.
Noe ALLE var enige om !
Tross innstendige advarsler om det som var i ferd med å skje.
Planen var jo klar : For overhode å få til et nybygg i Hamar regionen måtte først BÅDE Lillehammer og Gjøvik KNEKKES – bokstavelig talt.
Det gjorde man effektivt ved å flytte kjerneaktiviteter bort fra Gjøvik
(Karkirurgi og Ortopedi), og på samme måte kjerneaktiviteter bort fra
Lillehammer (Urologi og Gastrokirurgi).
Løpet var lagt, og planene om nybygg av HOVEDSENTER kom på banen.
Vi vet alle hvordan det gikk med det….
Så ser vi nå i sluttfasen av elendighetsprosessen at sentrale ledelsesfigurer
i Hamarmiljøet går ut i lokalpressen og besværer seg over hvor bra det drives økonomisk på Hamar, og hvor dårlig det drives annetsteds, f. eks på Lillehammer.
Til dette bruker de bevisst DRG regnskapene, som er definert og vedtatt ubrukelige i et slikt formål !
Alle vet, eller bør vite følgende :
DRG regnskapet kan kun brukes til vurderinger og sammenlikninger på regionalt nivå (f. eks. Helse Øst).
Det egner seg dårlig selv for vurderinger på foretaksnivå, (f. eks. Sykehuset Innlandet HF),
– og er helt uegnet og direkte villedende ved bruk på avdelings eller seksjonsnivå !
ASSOSIASJONER dukker lett opp hos oss som rammes av denne helt uanstendige kritikk.
Jo….
Tenk deg nå at din nabo, på høylys dag, uten at noen griper inn, røver og raner ditt hus for det mest verdifulle inventar.
Han rydder og ordner dette i fred og ro, under dekke av at dette er lovlig ? – på plass i eget hus.
Etter noen måneder/år er han så frekk, så fullstendig uanstendig frekk,
at han inviterer deg og alle andre interesserte inn for å vise hvor fint og rasjonelt han har fått det i sitt hus.
Samtidig kritiserer han ditt frarøvede hus for sin elendighet.
DET var det som skjedde !
Hamar skaffet seg agenturet for det mest innbringende varesortiment,
kall det Bentley og Rolls Royce.
Dette kan vi alt om vi som har innsikt i finansieringssystemet i helsevesenet,
DRG som det heter.
Så sitter vi her på Lillehammer igjen med knapper og glansbilder på utsalg.
Skadekirurgi i store mengder blir det dårlig inntjening av.
Faktisk sett et underskuddsforetak, garantert sådant !
Når vi så i de følgende innsparingsprosesser påpeker det ukloke og ulogiske i
å foreta innskrenkninger og nedtak av personell på de virksomhetsområder
det er mulig å TJENE penger på.
Da er det ingen som har forståelse for det !
Man ønsker som et eksempel nå å tvinge gjennom kutt i Anestesiavdelingen,
som vil forhindre BÅDE KIRURGISK/ORTOPEDISK avdeling og GYNEKOLOGISK avdeling
i å gjennomføre planlagte operasjoner som er nødvendige og viktige for pasientene det gjelder,
samtidig som det vil tilføre sykehusene økede inntekter.
Toppledelsen er fult informert om konsekvensene :
Økende underskudd, INGEN innsparing.
Altså det motsatte av det man tilstreber. Regnestykket er lettfattelig !
De gjennomfører kuttene tross advarsler om følgene !
Dette kan ikke fortsette !
Hvem tar ansvaret for dette ?

Mitt innlegg i Helsetjenesteaksjonens e-postliste Aja i dag!

Hei Aja!

Mitt navn:  Torstein Valset, overlege i Gastrokirurgi ved SI Lillehammer siste vel 20 år, før det kirurgisk utdannelse også ved Aker sykehus og Haukeland , samt 6 år distriktslege i Leikanger, Sogn.
Jeg har fulgt intenst og oppglødd med i alle HTA sammenhenger siden starten, og oppfatter uten reservasjon fortsatt HTA som det viktigste og beste som har skjedd i og for norsk HT siden foretaksmodellen ble innført ca 10 år tilbake.
Vi har virkelig  noen få erfarne, intelligente, veltalende skarpskodde ildsjeler dypt å takke for dette.
Uten at navn trenger nevnes.

Fortsett å lese «Mitt innlegg i Helsetjenesteaksjonens e-postliste Aja i dag!»

Nytt innlegg i Helsetjenesteaksjonens
e-postliste Aja!
Jadda, jeg fikk støre i tale jeg!

Hei igjen Aja!
Jadda, jeg kom meg ut av op.stua og fikk Støre i tale jeg, en 5 minutters tid.
Av hans strengt avmålte 30 min allmøte på SI Lillehammer, i et mer enn stappfullt aditorium,
– før han hastet videre i sin sorte statsrådsAudi, med sitt følge.
Han er jo på sitt vis en imponerende, karismatisk veltalende, nærmest automat-talende politikerperson.
Den skal han ha! Han passer ihverfall glimrende som diplomat.
Dette var en sedvanlig valgkampturne fra en helseminister, men uten de store utfall mot andre partier,
og ingen penger eller overraskelser til oss i potten.
Valset_Store_GD260813.jpg

Fortsett å lese «Nytt innlegg i Helsetjenesteaksjonens
e-postliste Aja!
Jadda, jeg fikk støre i tale jeg!»

Gravsteder. Graveyards. Cemetaries.
Oddernes. Ris. Cmentarz Rakowicki Krk.
Nowy cmentarz żydowski w Krakowie.








Kirkegårder er alltid verdt et besøk. I inn- og utland.

Uansett tilknytning eller lokalisering gir det alltid sterke inntrykk
og lærdom om stedets historie og skikker.

Cemetaries are always worth a visit. In your own country,
as well as abroad.
Even if you have no connection to the graves you visit,
nor to the localisation, you always feel the deep impression,
and learning about the history about the people around there,
their habits and customs in life.

Mor og far Grav DSC05040rev.jpg
Mor og fars gravsted. Oddernes kirkegård, Kristiansand.
Et vakkert sted.

TK’s gravsted. Ris kirkegård, Oslo.
T med Barnebarn, og M.

TK grav m T Isa received_1013654329181774.jpeg
Min gode nabo og venn M’s gravsted i Krakow.
Byens største, og enorme kirkegård,
i Rakowicki gaten, sentralt i Krk N.

Marcel grav DSC04985.JPG


Krakows Nye Jødiske Kirkegård, fra 1800. Over 10000 graver.
Mye av området er 200 år gammelt, urørt,
på vei tilbake til naturen,
overvokst dekket av eføy

NyJødiskKirkegårdKrk 1 DSC02641.png

NyJødiskKirkegårdKrk 3 DSC02647.png

Brustad-populisme på sitt ALLER verste !
Dagbladet 101206.

Se hele oppslaget i Dagbladet HER !
Her ser vi en tidstypisk politiker i fri utfoldelse. Dette er politikerpopulisme på sitt verste.
Helseminister Brustad må da vite at hun kan komme til et hvilket som helst sykehus i dette landet,
der hun faktisk er Helseminister, og der få høre historier på løpende bånd,
som den hun får høre av Enerly her.
Enerly har avdekket et viktig enkeltproblem, ære være ham for det. Fra sitt ståsted i fotballkjendisverdenen
får han gehør så det monner !
Brustad har tydeligvis satt seg fore å løse dette enkeltproblemet Enerly peker på.
Det kan nemlig gi henne selv, og partiet blest om en kortsiktig sekundærgevinst !
Men hva med systemproblemet ! Ressurssvikten i helsevesenet !
Vi gjennomskuer dere ! Vi kjenner dere !
Slik Brustad og Stoltenberg skaffet seg sin gevinst under siste valgkamp, da de passerte hennes
hjemtrakter, og raust lovet nytt sykehus på Hamar. Klart det må komme et nytt sykehus på Hamar !
I dette fylket der det dominerende helseøkonomiske problem er, – ja nettopp : FOR MANGE SYKEHUS !
Men intet sykehus i Hedmark skal vel legges ned, enn si reduseres ! av den grunn , Nei !
Alminnelige folks hjerteskjærende problemer rundt i sykehusenes korridorer interesserer sentrale
politikere seg mindre for.
Vi hører INTET, absolutt INTET, når sykehus som sliter med underkapasitet og korridorpasienter,
f. eks. velger som løsning på dette problem :
VI STENGER NOK EN SENGEPOST ! – eller
VI GÅR OVER TIL 4-DAGERS UKE !
De kjører den samme leksa hver eneste gang. Aldri har det blitt bevilget så mye midler til helsevesenet,
aldri har det blitt behandlet flere, aldri har det vært så korte ventetider,
aldri har det blitt operert flere pasienter etc etc.
Jeg har personlig meget bred erfaring fra helsevesenet, både i og utenfor sykehus.
Jeg kan si dere, når man tar i betraktning hva som kreves av oss i dag :
ALDRI HAR DET VÆRT VERRE STILT I SYKEHUSENE ENN NÅ !
Se hele oppslaget i Dagbladet HER !

Se hele oppslaget i Dagbladet HER !

Diskusjon rettighetsproblematikk – byråkrati

Jeg har samlet og for ordens skyld også anonymisert argumenter og diskusjon i den åpne aja e-postliste etter Støres påstand om rettighetsproblematikk som årsak til byråkrati og kontrollbehov,
– som svar på mitt direkte spørsmål om byråkrati og rapportering/kontroll behov i allmøte på SI Lillehammer d 26 08 2013.
«»»1.
Innlegg fra mh.
Jeg skrev min juridiske doktoravhandling om rett til behandling i sykehus i 1997. Boken er publisert av Universitetsforlaget men ble aldri noen bestseller. Mitt hovedpoeng var at den daværende sykehuslovens plikt for fylkeskommunene til å sørge for sykehusdekning kombinert med pasientenes rett etter Folketrygdloven til legebehandling og kur og pleie i sykehus, var tilstrekkelig som rettighetsgrunnlag. Det står jeg fremdeles ved. Etter min mening er det skjedd bare en viktig rettighetsreform i tillegg til de to nevnte lovene, og det er retten til innsyn i egen journal som kom med legeloven av 1980. Pasientrettighetsloven har så langt jeg kan forstå bare forkludret alt og gjort jurister og helsepersonell og pasienter opptatt av feil spørsmål. Pointet med rett til behandling er helt enkelt: Rett til forsvarlig diagnostikk og behandling på rett tid og i riktig mengde. Syketrygden (ordet er ute av bruk, men fenomenet finnes jo fremdeles) avgjør omfanget av de tjenestene som skal ytes gratis, det er mao Stortingets oppgave å dimensjonere helsetjenesten.
Forsvarlighetsstandarden kan overta for frister og spesifikasjoner og styringsparametre av alle slag. Så kan vi begynne å snakke om at medisinske tjenester ikke bare skal være forsvarlige, de skal også være gode, og anstendige.

Fortsett å lese «Diskusjon rettighetsproblematikk – byråkrati»